Skyting og felling av vilt. Ofte foregår felling av småvilt når viltet er i flukt. Dette gjør hagla til det eneste velegnede verktøyet. Den dødelige effekten av et hagleskudd oppnås ved at et antall hagl treffer byttet samtidig og gir en form for sjokkeffekt. Det er derfor kombinasjonen av tilstrekkelig antall hagl i patronen og tilstrekkelig størrelse på haglene til å få størst effekt. Det hjelper lite med store hagl om man bare treffer med et hagl i byttet, så oftest premieres relativt små hagl med mer vellykket avlivning enn store hagl. Et jevnt skuddbilde er også en forutsetning for at du kan ha en trygghet for at du får tilstrekkelig antall treff i vitale organer ved et riktig plassert skudd.

Hva som gir et jevnt skuddbilde er relativt komplekst, men essensen er at haglene må være helt runde når de forlater løpsmunningen. Er haglene urunde, skjener de til siden og havner som randhagl og man får "hull" i skuddbildet.

Under forutsetning av at produsenten av haglene i patronen har gjort en god jobb, er det selve haglepatronen og hagleløpet som avgjør om man klarer å ta vare på haglenes fasong inntil de slippes ut i det fri.

Når man lader en patron kraftig for å få stor hastighet på haglene og samtidig ha flest mulig hagl (mange gram med hagl), så er de haglene som ligger bakerst i patronen veldig utsatt for å bli presset flate i kraften mellom drivladningen og massetregheten fra de foranliggende haglene.

Man kan da redusere ladningen til mindre gram med hagl (f.eks. fra 36g til 32g i kal. 12/70) og oppnå flere hagl i viltet selv med mindre hagl i patronen. Man kan også redusere mengden med krutt, men det gir mindre hastighet og er ofte ikke ønskelig. Andre alternativer er å belegge blyhaglene med et lag med kobber eller nickel for å gjøre dem litt hardere og således gjøre dem mer motstandsdyktig mot presset. Beste løsning er nok å benytte det mer kostbare dobbeltbase-kruttet. Dette kruttet brenner litt annerledes enn tradisjonelt krutt og gjør at gassutviklingen under forbrenningen av kruttet skjer over lengre tid og haglene i større grad for et skyv enn et slag ut av kammeret. Winchester bruker dette konsekvent på sine jaktpatroner.

Når dette problemet er løst er det haglenes vei igjennom løpet som styrer i hvor stor grad det blir deformerte hagl og dermed dårlige skuddbilder.

Den første skanse er når haglene skal ut av kammeret og inn i løpet. Her har Browning en kombinasjon av Vector Pro kammer og back boring som kort fortalt gjør overgangen betydelig mykere. Det er en slakere kon fra kammer til løp og en større diameter på løpet. Selv når korte patroner brukes i magnum-kammer, forblir haglene runde gjennom løpet.

For at haglene skal holdes sammen for å oppnå et tett skuddbilde også på avstander over 15-20m, er løpene utstyrt med en trangboring. Dette er en trakt som presser haglene sammen like før de forlater munningen og som gjør at de ytterste haglene presses innover mot kjernen av haglesvermen. Denne kraften holder haglene sammen lenge nok til at man selv på avstander på over 40m kan ha relativt tette skuddbilder. Hvor stor krafta er styrer hvor stor effekten av dette er og dermed også spredningen på de forskjellige holdene. Browning har etterhvert som haglepatronene har utviklet seg tilpasset trangboringen slik at dagens trangboringer(Choker) er svært skånsomme med haglene også når raske hagl fra patroner med dobbelbase-krutt presses igjennom trangboringen. Resultatet er overlegne skuddbilder og effektive skudd også på lange hold.